Qvortrup skriver på side 35;
”I dag er det ikke samfundet, men ’samfundet’ der er i krise. Det dominerende spørgsmål er om ’samfundet’, dvs. forestillingen om et socialt fællesskab, længere eksisterer.”
Jeg synes dette utsnittet er interessant for å forsøke å se hvordan han tenker, hvor langt han er villig til å fremstille ”det hyperkomplekse samfund” (som han kaller det) ved å fremheve at samfunnet eksisterer ikke – det sosiale fellesskap er borte?
Det er kanskje litt drøyt å konkluderer med dette, men som jeg skjønner det går han videre i utsagnet sitt der han tar opp diskusjonen om at det forstillingen vi har av et samfunn som befinner seg i en ”krise”.
Vår forståelse, oppfatning og inntrykk av et samfunn er ikke riktig, det er tvert imot uforståelig. Men siden vi tydeligvis er et offer av et ikke-eksisterende samfunn greier jeg ikke helt forstå det selv og tenker på om Qvortrup har dratt dette litt for langt?
Hva tror dere? Er det virkelig så ille som Qvortrup fremstiller det?
Det er vel her det begrepet med den utdaterte felleskaps begrepet og dens begrensninger kommer inn.
SvarSlettVi kjenner jo ikke en person like godt som om vi hadde hatt kontakt med personen fysisk, samt som vi kom fram til under diskusjon at det finnes allerede folk som bestemmer seg for å gifte seg med noen etter å ha truffet de på nett. De finner deretter ut at 'forholdet' deres fungerte bedre når de var tilkoblet via nett enn fysisk.
Selv kan jeg si at jeg f.eks. er mye 'snillere' og mer formell når jeg skriver på nett, enn når jeg f.eks. snakker med kamerater muntlig. Jeg bruker sjeldent ord som ROFLOL, ASAP og den slags når jeg skriver på nett.
(Kan ha sammenheng med at jeg har skrevet en del formelle brev opp igjennom tiden).
Når det sosiale felleskapet på nett møtes f.eks. årlig med middager og samtaler jfr. det Michael sa, så har denne blitt koblet fra det 'usosiale' felleskap på nettet til det sosiale felleskap. Qvortrup mener jo her sosial felleskap som noe som er fysisk. At vi samhandler med kjente folk innenfor en krets.
Det han derimot er litt vag på er at til tross for at hans sosiale felleskap er fysisk interaksjon med medmennesker tilhørende en gruppe, f.eks. idrettslag, fellesinteresser o.l. så skjer jo det samme i det 'usosiale' felleskapet på nett.
Riktignok vil vi ikke f.eks. svette ilag med personer som vi trener med over nett, men fortsatt er det sosiale aspektet til stede. Følelsen over at vi gjør noe sammen er fortsatt der, bare oppstått i en annen form.
Det sagt mener jeg selv at det ikke er sunt å sitte foran en datamaskin og være sosial på den måten heller. Du vil f.eks. ikke si det du skriver høyt når du sitter foran datamaskinen. Ikke iakttar du kroppsspråket til den andre personen som du har interaksjon med. Visse sosiale instinkter vil derfor falle bort.
Det finnes flust av eksempler på nett om dette, f.eks. at mange spiller spill på nett og vil ikke gå på skolen.
(Der var en artikkel med en som måtte flytte hjem igjen, men ble så kastet ut av foreldrene sitt hus pga WOW spilling, men den fant jeg ikke igjen)
Andre eksempler er f.eks. de som går i grunnskolen som ikke har venner. Et prosjekt bestod i å ta ibruk Nettby til nettopp dette. Slik at ingen i en klasse skulle gå uten venner i et friminutt.
Har vi det f.eks. vanskelig eller kjeder oss vil vi alltid finne måter å flykte fra realiteten og hverdagen på. Noen skriver dikt, andre spiller spill eller ser på filmer. Det er bare det at med så mye ting tilgjengelig på nett så er det mye lettere
å flykte fra virkeligheten og dermed blir man mer 'usosial' av seg.
Så jeg vil ikke si at Qvortrup er helt på trynet med sitt utsagn.